Reiste som sagt inn mandag 9 mai. Hadde da 1-2 cm åpning og rier, men siden jeg ikke var så veldig åpen satte de inn det berømte ballongkateteret klokka 10:45 og jeg fikk reise hjem. Hadde avtale om å komme tilbake 10:30 neste dag hvis ikke kateteret hadde falt ut. Jeg kalrte meg hjemme til klokka halv 2 før jeg måtte ringe å si at det var helt for jævlig. Fikk komme tilbake på sykehuset å være der. Rundt klokka 8 på kvelden datt kateteret ut, men siden det var så sent ville de ikke gi meg modningstabletter, og jeg skulle bare sove over og få tablettene neste morgen. Riene kom litt hyppigere utover natta, jeg fikk sobril og paracet å sove på (som funket i 1,5 time). Klokka 6 på morgenen trakk jeg i snora til jordmora. Hun tok ny ctg og riene kom med 5 minutters mellomrom og jeg ble kjørt inn på fødestua. Ny sjekk av åpningen klokka 6:30 som da var 3 cm. Klyster og toalettbesøk og ei ny jordmor. Sjekk av åpning klokka 7:30 og den var da 9 cm. Ble visst ingen epidural på meg. Og jeg hadde prøvd å ringe Tiro i evigheter, men nå hadde jeg andre ting å tenke på. Ei av jordmødrene fikk tak i han klokka 8 og sa at han snart var far. Han heiv seg i bilen og var der 5 minutt etterpå, livredd for at jeg hadde måtte gå igjennom alt alene. Tror han slappet litt mer av da han endelig kom og skulle trøste meg og fikk beskjed om å gå vekk (som forøvrig var det styggeste jeg sa under hele fødselen).

Klokka ni satte de meg på riestimulerende drypp og tok vekk lystgassen, mistet litt kontakt med babyen, før det ble bestemt klokka 09:20 at jeg måtte klippes. Klokka 09:25 var Even ute og han var en stor gutt (til å være født fire uker før termin). Han veide 3120 gram, var 48 cm lang og 34 cm rundt hodet. Og selvfølgelig verdens nydeligste. Og alt var tipp topp, trengte bare 1 døgn på nyfødtintensiven (ble forespeilet 3 døgn). Og fredagskvelden reiste vi hjem, hvor vi har vært siden.

Nyter livet som småbarnsmor, sammen med min fantastiske kjæreste og min nydelige sønn.

Anyways, siden sist har det ikke skjedd allverdens. Vi har handla alt vi trenger til minstemann (bortsett fra bilstol), gjort alt klart og prøvd å forberede oss på å bli en liten familie. Jeg har egentlig termin 6 juni, men vi fikk vite i påsken at han var litt stor og at siste dato for induksjon var 9 mai. Vi har hele tiden visst at jeg ikke kunne gå til termin, men hele fire uker før termin var vi ikke helt forberedt på. Ikke noe å gjøre med det, vi gjør det som er best for lilleprins, og i løpet av neste uke skal vi endelig få møte han på ordentlig.

Mandags morgen klokka 8:30 legges jeg inn på sykehuset for induksjon. Hvordan jeg blir igangsatt er ikke riktig godt å vite enda, det var avhengig av hvor langt jeg var kommet på egenhånd. Men i og med at hodet er festet (og har vært det noen uker) mente de at jeg mest sannsynlig slapp unna ballongkateter og kunne begynne rett på modningspiller. Hvis jeg er enda heldigere kunne de bare ta vannet Så alt i mellom 1,5 time og 5 dager var det jeg skulle forberede meg på

Kroppen forbereder seg iallefall, jeg har nedpress og noen sinnssyke kynnere, fått litt vann i kroppen og det “fødetrynet”. Var hos jordmor på onsdag og fikk vite mer om igangsettelse, smertelindring og tiden etter fødselen. Da sank skuldrene, om ikke helt ned, så iallefall noen hakk.

Nå nyter jeg og Tiro den siste “alenetiden”, hvor ikke alt trenger og planlegges, hvor vi kan legge oss som vi vil og høre på høy musikk. Vi spiser når vi er sultne, er hver for oss med venner og lader batteriene til mandag.

Jeg gruer meg ikke så veldig til fødselen. Ut må han, på den ene eller andre måten, så kan likesågodt gå inn i det med en positiv innstilling. Tror det er en ubeskrivelig opplevelse og det største en dame kan oppleve. Vondt gjør det nok, sliten blir man og mens det står på forbanner man resten av verden og idioten som gjorde deg gravid, men med en gang “gaven” er ute er det over.

Hvis jeg ikke husker på bloggen i helgen er det meget mulig at det blir noen innlegg på sykehuset hvis ting tar lang tid og jeg kjeder meg! Toodles

Nå virker det som om våren har kommet for en liten stund her til Sørlandet. Jeg nyter varmen og sola. Deilig at snøen smelter og at jeg kan gå med lette og gode joggesko. Merker det er godt for ryggen med litt ordentlig demping i skoene. Ryggen har blitt ordentlig dårlig, og jeg kan ikke sitte oppreist over lengre tid. Senga har blitt min beste venn, hvor jeg sjekker facebook på telefonen, leser nettaviser, mammabøker og spiller kabal. Vi har besøk av pusekatten til foreldrene mine og han får mye kos når han hopper opp i senga vedsiden av meg.

Ellers går dagene til rydding. Når man flytter (som forøvrig er over et halvt år siden) så pakker man ned og har store planer om å pakke opp igjen ganske fort. Boden vår er overfylt, og i dag er planen å gå løs på den! Det kan jo bli interessant, er vel ikke sånn kjempemye jeg får gjort annet enn å si “Kast/Behold”!

Ha en fortsatt fin dag, så satser jeg på at jeg skriver om ikke så lenge igjen

Likte veldig godt diplinerne og lipglossen, kjempefine farger og lette å legge. De flytende øyenskyggene var helt jævlige, samt leppestiften, og resten var brukbart. Foundationen var god, men luktet helt for jævlig. Den var også litt klissete, men holdt godt gjennom dagen.

Men ja, forsåvidt veldig godt fornøyd, iallefall til den prisen. Også veldig positivt at de ikke tester på dyr.

Har du prøvd E.L.F? Hva synes du i såfall?

Bestilte 2 flytende øyenskygger, 2 diplinere, 1 lipgloss, 1 leppestift,  1 concealer, 1 foundation, 1 pudder og 1 matt neglelakk (en gjennomsiktig neglelakk man lakker oppå vanlig lakk som gjør den matt). Alt til under 200 kr inkludert porto. Så da får vi se om det er noe tess dette her da. Fargene så iallefall veldig fine ut når jeg prøvde de på hånda, eneste er at de flytende øyenskyggene virket veldig tynne. Vi får se hvordan de er når de kommer på.

Har nettopp fjernet neglelakken jeg hadde og lagt en skikkelig glansfull rosafarge, og venter nå på at den mattifiserende lakken skal tørke. Ser veldig bra ut foreløpig. Eneste jeg føler for å pirke litt på, er at børsten var himla stor og holdt altfor mye neglelakk, så ble litt kliss. Men nå er det tørket og resultatet ble knallbra. Gleder meg veldig til å prøve sminken i morgen tidlig før jeg skal på jobb

Har blitt så utrolig tett i nesa og takler det meget dårlig. Miwana +plus er min nye bestevenn, samt Kleenex. Skjønner ikke hvordan jeg skulle overlevd uten. Ikke at det hjelper sånn kjempegodt, men hjelper iallefall litt. Lurer på om jeg må oppgradere til Otrivin for barn snart, slik at jeg slipper å stappe saltvannssprayen opp i nesa 1 gang i tima.

Lillegutt er kjempeaktiv for tiden. Han har jo forsåvidt vært kjempeaktiv ganske lenge, men nå er som om jeg har en sub i magen. Det dunker og banker og romstrerer nonstop, og selv om det er kjempekoselig, er det også litt slitsomt. Misforstå meg rett, elsker å kjenne liv inni der, men noen ganger kunne det vært kjekt med litt mindre liv, sånn spesielt når jeg legger meg. Ellers elsker han musikk, og tar helt av hvis musikken står på. Rytmisk er han å, sparker i vei til takta. Og hikker litt innimellom og snur seg rundt.

Til uken skal jeg og mammaen min ut å se på vogn. Vet allerede hvilken vogn og farge jeg vil ha, så får vi se om de på Barneland spiller på lag og har det inne. Håper på det iallefall! Har mange flotte venner og en flott familie som hjelper oss litt, og det setter vi utrolig stor pris på. Så tusen takk til alle dere

Hva har du gjort i helga?

Jeg har alltid vært litt redd for å vise slike følelser. Har en irrasjonell frykt for at folk skal bli mindre glad i meg, synes jeg er dum eller synes synd på meg hvis jeg viser slike følelser. Resulterer ofte i at jeg holder mye innestengt, og det er nok ikke så veldig sunt det heller. I det siste har jeg derimot begynt å sette mer pris på det. Blir det for ille kan jeg alltids skylde på hormoner og lure meg unna hvis jeg føler meg dum i etterkant.

Er kanskje ikke like enkelt for omverdenen å takle oss hormonbomber heller. Noen dager tåler jeg all slags spøk og morro. Om du kaller meg feit, så ler jeg bare. Og om du koseterger, koseterger jeg tilbake. Andre dager er det motsatt. Du tuller og kaller meg tjukk, jeg tror jeg har blitt feit og går inn i midlertidig deppemodus. Tror jeg aldri kommer til å formene mine tilbake og at jeg forblir tjukk resten av livet. Planlegger slankeoperasjoner, puppeløft med silikon og fettsuging. Ser meg i speil og vinduer overalt, og griner over at jeg har blitt tjukk.

Vi gravide er noen vanskelige skapninger å leve med. Alt dreier seg ikke lenger om mannen og vårt forhold, han må holde ut en god dose babyprat, navneprat, hormonutbrudd og planlegging for de neste 18 årene. Litt stolt av Tiro jeg, som takler dette ganske bra foreløpig. Men, noe skal jo han og merke. Er ikke bare meg som skal “plages” i dette svangerskapet, han kan bare være takknemmelig for at han ikke må opp tre ganger på natta fordi han må tisse. At han aldri får sove fordi han har en hyperaktiv unge i magen. At han må holde seg unna spekemat, snowboardbakker, katter, upasteuriserte oster, glatta osv. bare fordi det er fy fy.

Han skal bare være takknemmelig for at jeg ikke er så hormonell at jeg våkner han tre ganger på natta og sier han må gå på do, at han kan gi faen i å spise salami, at han må gå på isen som om han er ei 90år gammel dame som har bæsja i bleien og at jeg ligger og slår han på magen når han skal sove. For det finnes sikkert “Babyzillas” som er sånn også, at man er gravide sammen. Sånne som klyper mannen i tissen når hun føder, slik at de skal ha like vondt og dette er noe de har valgt sammen.

Når alt kommer til alt har han det ganske greit, tatt i betraktning. Og jeg har det vel ganske greit jeg også, med en kjæreste som smiler, trøster og bare koser med meg når verden er forferdelig. Og som aldri kaller meg tjukk, men skryter av den flotte, fine magen min.  Som elsker meg uansett. Da er man heldig da.

Har du hatt noen gøye opplevelser mens du er/var gravid?

Ellers traff jeg Christina en tur i byen og tok en kaffe, før jeg tok turen opp til Tina litt. Planen var jo egentlig å hjelpe henne å male litt og så stikke bort til mamma og pappa å si hei, men vi ble sittende å skravle, så plutselig måtte jeg springe for å rekke bussen. Sånn er det med gode venner, tiden løper i fra en.

Nå er jeg endelig hjemme igjen, og er pådesperat jakt etter kameraladeren min (igjen)! Skjønner ikke hvor jeg har lagt den og tror nesten det er enklere med et nytt kamera :p Av og til legger jeg ting på “lure” steder, steder som jeg ikke kan unngå å finne ting. Joda, så, neida, de stedene er ikke alltid like lure likevel. Dukker jo alltid opp til slutt, men jeg vil gjerne ha ting når jeg vil ha de. Ønsker meg jo et speilrefleks slik at jeg får noen fine bilder av meg og Tiro og lillegutt når den tid kommer.  Skal lete i fem minutt nå før jeg får vekk sminka og hiver meg i dusjen. Er utslitt etter omlag 4,5 timers søvn i natt.

Har du noen “lure” gjemmesteder?

Har fem maskiner med klær jeg må få brettet. Æsj, det er skikkelig kjedelig og det verste jeg gjør. Men i og med at samboeren kommer hjem ikveld isteden for i morgen og sikkert er kjempesliten, vil jeg gjerne at det er litt bedre når han dro. Da blir han nok glad

Finner ikke kameraladeren min heller. Den ligger sikkert i boden, og hvis det er tilfellet, kan den bare ligge der. Nærmer meg ikke det katastrofeområdet frivillig. Får kikke i noen fler skuffer og skap, og finner jeg den ikke, gir jeg opp.

Hva gjør du i dag?